2018
9. - 11. oktober
Det tjuende århundre – århundret da forståelsen av livet og kunsten ble subjektiv.
Årets arkitekturfilmfestival handler om estetikk, om estetikk i de menneskeskapte omgivelsene, med fokus på det siste århundre. Et vendepunkt i en verden som ikke lenger har kun èn retning. Der ideen om tid og rom som ett tikkende urverk må vike for Einsteins relativitetsteori, og der oppfattelsen av tid og rom blir relativ. Fra nå av er alt bestemt av betrakteren og hvor hen befinner seg. Det finnes ikke lenger bare èn sannhet. Det blir med et umulig å påstå at kun ett referansepunkt er gyldig. Forståelsen av livet og kunsten blir fra nå av subjektiv. Verden er endret.
Dette nye verdensbildet gjør seg gjeldende innen kunsten. Modernistisk kunst er som et vedvarende attakk på sentralpunktet. Perspektivet blir individualisert og får ny betydning: Ditt blikk er like riktig som alle andres. Alt er relativt og alle uttrykk er like gyldige.
Dette verdisynet møter snart sterke totalitære motkrefter, markert først og fremst i nazismens og stalinismens arkitektur hvor det blir svært tydelig at estetikk er et våpen for makten.
Årets festivalprogram inneholder titler som viser både mangfoldet i forståelsen av verden og kunsten med filmer som Manifesto av Julian Rosefeldt og Samsara av Ron Fricke, samt titler som dokumenterer og analyserer motreaksjonen fra de totalitære ideologiene som betraktet det relative og modernistiske verdensbilde som en hindring for sin propaganda med filmer som; Undergangens Arkitektur av Peter Cohen, Built to Last av Haruna Honcoop og The Destruction of Memory av Tim Slade. Programmet inneholder i tillegg titler som understreker kraften i den subjektive estetikken hos ”Starchitects” som REM, dokumentaren om den Hollandske arkitekten Rem Koolhaas og BIG TIME om den Danske arkitekter Bjarke Ingels
Med støtte fra: Norsk Filminstitutt
Årets arkitekturfilmfestival handler om estetikk, om estetikk i de menneskeskapte omgivelsene, med fokus på det siste århundre. Et vendepunkt i en verden som ikke lenger har kun èn retning. Der ideen om tid og rom som ett tikkende urverk må vike for Einsteins relativitetsteori, og der oppfattelsen av tid og rom blir relativ. Fra nå av er alt bestemt av betrakteren og hvor hen befinner seg. Det finnes ikke lenger bare èn sannhet. Det blir med et umulig å påstå at kun ett referansepunkt er gyldig. Forståelsen av livet og kunsten blir fra nå av subjektiv. Verden er endret.
Dette nye verdensbildet gjør seg gjeldende innen kunsten. Modernistisk kunst er som et vedvarende attakk på sentralpunktet. Perspektivet blir individualisert og får ny betydning: Ditt blikk er like riktig som alle andres. Alt er relativt og alle uttrykk er like gyldige.
Dette verdisynet møter snart sterke totalitære motkrefter, markert først og fremst i nazismens og stalinismens arkitektur hvor det blir svært tydelig at estetikk er et våpen for makten.
Årets festivalprogram inneholder titler som viser både mangfoldet i forståelsen av verden og kunsten med filmer som Manifesto av Julian Rosefeldt og Samsara av Ron Fricke, samt titler som dokumenterer og analyserer motreaksjonen fra de totalitære ideologiene som betraktet det relative og modernistiske verdensbilde som en hindring for sin propaganda med filmer som; Undergangens Arkitektur av Peter Cohen, Built to Last av Haruna Honcoop og The Destruction of Memory av Tim Slade. Programmet inneholder i tillegg titler som understreker kraften i den subjektive estetikken hos ”Starchitects” som REM, dokumentaren om den Hollandske arkitekten Rem Koolhaas og BIG TIME om den Danske arkitekter Bjarke Ingels
Med støtte fra: Norsk Filminstitutt
